Salis dagbok for 2006

Salis dagbok 2006

Som med de aller fleste dagbøker så blir det nok skrevet mye i begynnelsen og ganske sporadisk etter hvert i denne også, men det gjør vel ikke noe? For enkelhetens skyld så vil jeg skrive de nyeste innleggene på toppen, og de eldre lenger nede.

Jeg har laget en egen dagbokside for Salis første 9 uker hos oppdretter, hvor jeg har skrevet litt og lagt inn bilder som er tatt etter hvert

Torsdag 28. desember

I dag har Sali begynt med noe nytt. Han far fått et sånt stykke med "tyggehud" som han har gomla i vei på, men begynner å bli litt lei av det. Derfor driver han nå å prøve å finne gjemmesteder til det, men blir visst aldri fornøyd. Først gravde han det ned under puta i buret. Så prøvde han å grave det ned i gulvet bak døra, men måtte gi opp. En stund prøvde han å få lagt det til rette oppå bøkene i den nederste hylla i bokhylla uten helt å få det til. Deretter ble det lagt oppi ei av pappkassene, og siste forsøkte gjemmested var mellom beinet på pulten og veggen. Heller ikke det var bra nok, så nå ligger han på Zetas madrass og tygger i vei. Zeta ligger fortsatt og sover på soverommet, og jeg tror ikke noen av stedene han har funnet til nå duger. Lurer på om han vet det?

I dag skal vi til dyrlegen å bli vaksinert og veid. Jeg er spent på åssen det går...

Onsdag 27. desember

Det er en trøtt liten tass som endelig har landa og innsett at det er på tide å sove. Etter flere dager med familiesammenkomster på forskjellige steder og med forskjellige sammensetninger av folk, så har han i grunnen hatt mer enn nok nytt å forholde seg til hver dag. Hadde jeg drevet og utsatt han for nye situasjoner i tillegg til dem, så hadde jeg nok bare slitt ham ut. Sosialisering med måte, synes jeg. I dag hadde vi (endelig - jul er koselig, men det kan bli litt mye...) ingen planer.

Jeg har tenkt at han skal få oppleve mye rart sine første uker, og i dag sto småbåthavna med flytebrygger for tur. Det er bare noen få hundre meter å gå. Det første stykket er på fortau langs trafikkert vei. Han stokk litt da de første bilene passerte, men etter det var alt heilt greit. Neste rare tingen som skjedde var at vi møtte ei gammel schæfertispe som knurra til ham på avstand. Raaaart syntes visst Sali.

Nede i småbåthavna ligger det ei bittelita strand, og han var (som vanlig) veldig opptatt av alt dette vannet. Smakte på det gjorde han også.

Da vi kom til flytebryggene så var det ikke tale om å gå utpå den skrå lemmen som forbant brygga med land. Hadde det vært trygt så hadde jeg sluppet ham og bare vandra utpå. Hadde det ikke vært så kaldt og rått så hadde jeg nok bare smurt meg med tålmodighet og venta. Jeg hadde heller ikke lyst til å la ham slippe unna med det bare fordi det var litt nifst, og han så ikke ut til å være skikkelig redd - bare uhyre skeptisk. Etter en del lokking endte jeg derfor med å plukke ham opp og bære ham ned til selve flytebrygga. Da var plutselig alt heilt greit, og han vandra rundt beina mine i slakt bånd heilt ut til enden. Jeg måtte til og med stoppe ham fra å ballansere ut på den ytterste utliggeren. Siden han var såpass trygg så gynga jeg litt på brygga, hvorpå han bare satte sjøbein og fortsatte å snuse rundt. Det var også heilt uproblematisk å forsere lemmen på vei tilbake opp på land. Jeg håper jo at han kanskje lærte litt at har jeg sagt at det er OK så er det OK?

Vel tilbake på land så traff vi på et par med en snill og fredelig golden som han fikk hilse på, han fikk klatra litt på knausene innenfor brygga og snust på alt det rare rundt et lite båthus, før vi snudde ved enden og gikk tilbake.

Da vi kom tilbake til brygga han hadde vært ute på kunne jeg ikke la være å sjekke om han hadde lært noe av det hele. Jeg gikk bort til lemmen og han labba utpå, fortsatte ned til flytebrygga, galopperte i vei så fort båndet lot ham få lot heilt ut til enden, hvor han fikk det for seg at en taukveil han hadde luktet litt på første ganga skulle få gjennomgå. Igjen måtte jeg hindre ham fra å ballansere utpå opptil flere utliggere på vei tilbake til land. Flinke rare gutten!

Det var egentlig meninga å la det være dagens opplevelse, men på vei hjem måtte vi passere en barnehage. På vei ned til bryggene var han veldig nysgjerrig på ungene som lekte innenfor gjerdet, men ikke nok til at det ble noen stopp utav det. På vei tilbake derimot, så viste det seg at en av de ansatte er i hundeklubben, og hun ville jo hilse på ham. Det resulterte i barnehagebesøk på en overlykkelig Sali. Tenk å få bli klappa av 7-8 unger på en gang!!! Jeg tror ungene hadde det minst like gøy. Det var bare så vidt jeg fikk ham med meg ut igjen :D

Vel hjemme gikk han først heilt amok i stua, men det tok ikke lang tid før han satt klistra opptil ovnen og så temmelig utkjørt ut, så da bar det opp og i seng. Akkurat nå ligger han og sover som en stein på yndligsputa si og godt innepakka i et fleecepledd.

Jeg har ellers fått klager fra flere på det skrale innholdet i fotoalbumet... Litt mer fornøyde nå? :D

Mandag 25. desember

Så var juleaften over for i år. Jeg var invitert til min bror, som er allergisk mot hund, så jeg var veldig spent på hvordan vi skulle få dette til uten altfor mange problemer for to- og firbeinte. Zeta klarer fint å være aleine hjemme en lang kveld, men det kan jo ikke Sali.

Løsningen blei å plassere ham inne på ungenes lekerom i sitt nye stoffbur. Han har jo allerede vist at han slapper av der inne, og med leker og en ny tyggesak (sånn svorrull med vom i sentrum) så måtte jeg bare håpe at det ville gå bra.

Stakkars lille hylte i ti minutter, men etter at jeg hadde slått av det sterke taklyset i lekerommet, så ble det fort stille...og stille var det hele resten av kvelden. Første lufteturen så kom han ut med en gang, og kom bare med en liten protest da han skulle inn igjen. Andre lufteturen så skjedde det samme, men ingen protest da han skulle inn igjen. Tredje lufteturen måtte han overtales til å bli med ut, og da vi skulle gå var det ikke tale om at han ville noe annet enn å sove. Han var så trøtt og søvnig at da jeg måtte stoppe opp i ganga og sette fra meg buret for å ta på skoa, så var han tilbake i buret og la seg til rette med et fornøyd grynt før jeg fikk sukk for meg. Jeg tror ikke han led noen annen nød enn noen få timer kjedsomhet.

Med andre ord gikk det hele over all forventning, og min ikke heilt hundeglade familie ble mektig imponert :D Første stikk til Sali!

Ellers har jeg lagt inn nytt forsidebilde. Det gamle er lagt i nyoppretta fotoalbum

Lørdag 23. desember

I går ble det en begivenhetsrik dag for Sali. Den begynte stille og rolig med leking og litt trening på stuegulvet frem til han ble så trøtt i halv 12-tida at han la seg til å sove. Jeg stengte burdøra og kjørte opp i skogen med Zeta.

Vi var akkurat kommet tilbake da Tonje, Kristian, Zetu og Ninija kom på besøk. Zetu er blitt en voksen herremann siden sist jeg så ham, og selv lille Ninija begynner å bli stor. Seks måneder gammel er hun, og allerede kjempeflink med dem som er mindre enn seg. Hun ble derfor en fantastisk lekekamerat til Sali utpå plenen. Etter to uker uten søsknene sine eller andre småtroll rund seg som vil leke, så hadde han det kjempegøy! Vel gikk det litt hardt for seg til tider, men siden Sali ikke viste noen tegn til å trekke seg unna - men i stedet gjøv på igjen - de gangene han gikk over ende, så lot vi dem herje en stund. Jeg vet ikke hvem som hadde mest moro, Sali, Ninija eller oss som sto og så på. Jeg håper virkelig at vi får til flere sånne besøk mens gjengen er i Lillesand på juleferie.

Etter at de hadde dratt tror jeg det tok nesten en time å få Sali ned på jorda igjen. Han var høyt og lavt på adrenalin og pur livsglede.

Ikke fikk han sove i fred så lenge han burde heller, for det var min mors burtsdag, og vi var invitert i familieselskap! Siden Zeta blir litt for stressa av mye folk og skrikende unger, så ble hun igjen hjemme aleine - noe jeg tror hun trengte. Sali ble derfor lempa inn i bilen sammen med sitt nye tekstilbur med puta, teppet og tyggekua si i, og så bar det til Kristiansand. Sali var som vanlig overlykkelig over å få hilse på mennesker, så han tok ei skikkelig runde med en gang han ble sluppet inn. Ungene er ikke vant til hunder, selv om de kjenner Zeta, og var nok ikke heilt forberedt på tempoet hans. Før noen av oss fikk sukk for oss hadde Jo (5) fått en skikkelig ørevask, og Tina (2,5) hadde funnet ut at også små hunder er best å se på fra mammas fang. Tina er sååå fascinert av hunder på avstand, men med en gang de kommer nærmere enn en meter så vræler hun til. Det stopper henne ikke fra å følge etter dem og stirre på dem, noe Zeta forståelig nok synes er skikkelig ekkelt. Sali, derimot, syntes at det var så morsomt å prøve å få henne til å vræle, at han til slutt ble holdt i bånd.

Under middagen lå han i buret sitt, og bortsett fra litt småklaging nå og da så lå han og tygga på kua og studerte oss. Selvfølgelig ble han sluppet ut igjen så snart måltidet var over. Etter hvert utover kvelden ble det imidlertid tydelig at han var for interessert i å være rundt oss til å få sove, og likevel stuptrøtt.

Vi klarte også å komme oss gjennom heile kvelden med bare et lite uhell - og det på badegulvet, heldigvis. Han syntes det var heilt greit å tisse i en fremmed hage, og da han skulle bæsje seinere på kvelden så løp han ut i mørket og gjorde fra seg i en krok av hagen. Det var så mørkt at jeg måtte gå etter lukta for å finne ham, og fant til slutt en strålende fornøyd Sali som hoppa og spratt og slett ikke hadde så lyst til å inn igjen.

Da ungene var dratt så la jeg ham på puta si i buret og ba ham sove. Han prøvde, men fikk snart for seg at det var ikke sånn han ville ha det. Etter en kort slosskamp med puta (som er 60x60 cm og består av ei sommerdyne med fuskepelstrekk) inni buret, så ble den dratt ut og lempa opp på toppen av Zetas sacco-seng før han la seg godt til rette inne i buret igjen og sovna. Resten av kvelden veksla han mellom å sove inne i buret og oppe på toppen av haugen utenfor buret. Ikke bare vet han hvordan han vil ha det - han innreder til han blir fornøyd også.

Da vi kom hjem ble jeg møtt av en uthvilt og kjempeglad Zeta, som løp rett ut i bilen for å sjekke om jeg hadde tatt trollet med meg tilbake. Hun hoppa rett inn baki bilen og slikka Sali før begge to ble lempa ut og tok en tisserunde i hagen. Jeg synes at Zeta tar det hele kjempeflott selv om hun fortsatt til tider synes at han er et mas...og så er hun fortsatt av den formening at han ikke har noe på sofaen å gjøre. Sofaen er visst til for meg og henne og ingen andre.

I dag er det lille juleaften. Det er hele ni varmegrader og strålende sol ute, så jeg har tenkt å ta med meg begge hundene opp til Tveide og gå i skogen. Sali har begynt å henge med litt lengre, og det er så lett å se når han begynner å bli sliten (da går han i beina på meg i stedet for å løpe rundt å snuse på ting eller erte Zeta), så vi går flere mindre runder (aldri langt fra bilen) og veksler en del på terrenget: litt grusvei, litt stier, litt furumo med mose og masse lyng, og litt hugstfelt med lauvoppslag. Et par steder ligger det kvister og nedfallstrær litt på kryss og tvers, så der får han litt ekstra terrengtrening - skal vi gå over, under eller rundt tro? Han ser ut til å alt sammen med en blanding av knusende ro og sunn nysgjerrighet. Det eneste som gjør ham litt urolig i blant er et par hunder som står og halser noe voldsomt et stykke unna.

Jeg har tenkt å begynne blodsportreninga i samme området, og da er det jo veldig greit at han er kjent og trygg de første gangene. Dachshundklubben, som vi er medlemmer av, regner 12 uker som en grei alder å starte i, så om været holder så skal han få prøve sitt første spor i romjula. Kjempespennende. Vi har allerede prøvd litt godbitsøk på stuegulvet. Han skjønner hva han skal gjøre, men gir opp raskt. Noe annet er jo ikke å vente fra en baby. I tillegg er han ikke så veldig godbitfokusert, så jeg må lete litt etter alternative belønninger og ting å lete etter.

Torsdag 21. desember

De siste dagene har mest gått med til korte turer i skogen, aktivisering og litt korte treningsøkter på stuegulvet. Sali er blitt stadig raskere til å sette seg ned å ta kontakt i stedet for å gå rett etter godbiten når vi trener kontakt på stuegulvet. I går kveld begynte jeg sånn smått å trene stå også (beveger godbiten bort mens jeg legger på kommando så snart han reiser seg og klikk med en gang han stopper, for så å gi godbit). jeg synes at han er veldig flink. Han er ikke heilt der at han begynner å tilby annen adferd enn øyekontakt, enda, men det kommer nok. Han har også begynt å sette seg og vente til jeg har tatt av halsbåndet når vi kommer inn - helt av seg selv - noe som er kjempedeilig for meg :)

Zeta og Sali blir stadig bedre venner, og har flere kosestunder hver dag.

Salis pappkasse er blitt for liten, så jeg har gitt ham en større en. Han prøvde å sove oppi den lille kassa igjen her om dagen, og var tydelig irritert fordi den var for trang - den bulte ut til alle kanter. Nå har han ei kasse som han legger sokker i og ei til tyggebeinet. Nå i morres har han også begynt å fylle den store kassa med avispapir. Kassene blir flyttet rundt på sånn som ha vil ha dem, og så har han masse moro ut av å klatre fra kasse til kasse. En av Salis yndligsaktiviteter er å jakte på sin egen hale. Rundt og rundt går det. I går fant han ut at han skulle prøve det oppi den lille kassa! Det var et syn, og jeg skulle ønske jeg kunne filma det. Ikke bare var det altfor trangt, men han datt stadig ut over kanten, og han ble så sint!

I går var vi på julehandel! Vi dro til Sørlandsenteret, hvor det er lov til å ha hund med i fellesarealene. Første stopp var selvfølgelig dyrebutikken. Han ble overøst av godbiter fra personalet og fikk se på undulatene. De var ikke like spennende som fuglene på himmelen. For å komme dit måtte vi gå forbi rulletrappene. De var merkelige de, syntes Sali! Han satte seg rett ned og måtte bare stirre en stund. Etterpå gikk vi innover i lokalene. Sali mener tydeligvis at det bare er rett og rimelig å skulle hilse på absolutt alle han ser med stor entusiasme. Gulvene var glatte og han var i bånd, så det blei en del tryning og skikkelige seilaser før han innså at det var best å slå litt ned på farta. Ei mor med en guttunge i vogn spurte om å få hilse, hvorpå Sali omtrent slo knute på seg av glede, før han begynte å dra sokkene av beina til guttungen. Mora syntes det var kjempemorsomt, men ungen var heller skeptisk - forståelig nok.

Siden senteret er i flere etasjer, så har de heis. Alt hadde gått så bra til da at jeg tok sjansen på å kjøre heis med ham. Han har allerede vist at skyvedører er heilt uproblematisk flere ganger, så dem bekymra jeg meg ikke for. Verre kunne det vært med den 5 cm glipa som var mellom gulvet og heisen. Ikke no problem den heller. Han skritta over sprekka og satte seg stille ved siden av meg og så på dørene lukka seg. Da de plutselig åpna seg igjen og to mennesker med barnevogn kom inn så ble han kjempeglad. Flere å hilse på!!!! Så gikk heisen opp, og han var mest opptatt av medpassasjerene. Vel oppe gikk vi alle ut, så snudde Sali og jeg og gikk inn i heisen igjen aleine og kjørte ned igjen. Fortsatt ikke noe problem. Han satt bare der og venta på at døra skulle åpne seg igjen.

Jeg syntes det burde være nok for denne gang og begynte å gå mot døra. For å komme dit måtte vi forbi rulletrappene igjen, og denne gang sto det et menneske i trappa. Et menneske som sto bom stille og bare gled nedover rett mot ham! Det var første ganga han reagerte på noe og begynte å bjeffe. Han så ikke redd ut, og trakk seg ikke unna trappa etter at mennesket var kommet til bunnen og hadde gått (etter å ha sendt meg det sure blikket!), men jeg tror det bare ble litt for merkelig - forståelig nok.

Siden jeg ikke hadde fått begynt på julehandelen ennå (har liksom hatt litt annet å være opptatt av - hehe!) så putta jeg Sali baki bilen, la teppet hans over og ga ham noe å tygge på fra dyrebutikken. Det var 10 varmegrader ute og bilen sto i sola, så det var ingen fare for at han skulle fryse, og av erfaring vet jeg nå at han ikke stresser når han ligger i bilburet. Jeg klarte å få unna nesten hele julehandelen på under 3 timer! Var flere ganger ute i bilen og sjekka hvordan det sto til, og han sov som en stein hver gang!

I dag skal vi kanskje gå litt i "byen" her i Lillesand, men først skal han bades! Han tisser fortsatt på aviser om natta, og driver og tråkker oppi det før han går og legger seg igjen, så i dag stinker både han og senga hans. Det blir spennende å se om dusjen er like gøy i dag :D

Mandag 18. desember

Lille troll har fått noe snålt for seg - han liker å putte ting oppi andre ting. Han har nå begynt å oppbevare tyggeknuten oppi pappkassa si når han ikke tygger på den. Pappkassa står like foran burdøra, og er til for å tygges på, jages rundt og soves oppi. Står kassa tilfeldigvis ved siden av matskåla, så sitter han gjerne oppi den mens han spiser. Når han får sånne små tyggepinner av oppmalt hud så foretrekker han ofte å legge dem i matskåla si litt først, og helst spise den derfra. Og i morres da jeg var litt for treg til å stå opp og få ham ut for å tisse - så hadde han for andre gang på noen få dager klart å få det aller meste tisset på en plass: oppi den tomme vannskåla si. Det trengs bare å jobbes litt med presisjonen... Pottetrening for valper?

Jeg må finne en måte å fange dette opp på så det kan brukes i trening (ikke vannskål-tissinga, da), for det kan jo være praktisk å få hjelp til ryddinga etter hvert. Stua ser til tider ut som en slagmark - og tross for alle lekene hans (vareprøver for mulig salg i RR-boden - tror ikke de er en suksess) så er det skoa mine det beste å løpe rundt med og sofatrekket det gøyeste å dra i. Og så er det jo pappkasser da!

Zeta begynner å akseptere trollet og både leker og oppdrar ham litt. Hun er imidlertid en sånn som trenger litt plass rundt seg når hun skal slumre på sofaen. Det er ikke Sali. Han har allerede skjønt at den direkte tilnærminga bare fører til kjeft, så nå har han begynt å ty til list.

- Skal bare strekke meg litt..."oj, der er visst hofta di allerede"

- Strekk og gjesp... "magen din er så myk!"

- Skifte litt stilling... "hei Zeta, kan jeg slikke deg litt på øret?!"

Zeta sender meg lidende blikk og krabber ned av sofaen om jeg ikke flytter ham. Vil du ikke like meg så skal du, mener Sali. Den frekkeste var i går kveld da jeg satt i telefonen:

Sett noe så uskyldig?

Lørdag 16. desember

Siden jeg begynner å gå tom for Zetas for (Vom&hundemat) så var det på tide å avlegge Forbua en liten visitt.

Det er en ypperlig anledning til å både sosialisere og vise fram Sali, siden de har både unger, katt, kanin og tre store flotte bullmastiff tisper (med alle de snåle lydene slike lager). Katten er til og med en slik en som Sali fikk snuse på, for den er så vant til hunder. Jeg tror han hadde det veldig gøy, for det var ikke tale om at han ville være med tilbake til bilen etterpå.

Jeg tror Asali syntes det var veldig greit med gjerde mellom ham og hundeflokken. Han var til tider svært så tøff i trynet så lenge det bare var ei tispe ute i hundegården, men når de andre to kom til, så ble det med ett litt mer nifst. Særlig når de snøfta!

Det store høydepunktet var nok likevel da han fant et hull i plastposen rundt den digre frosne forblokka som sto lent opp mot ei hylle. Hullet var i helt perfekt høyde til at han kunne sitte og slikke. Og der ble han sittende, i total konsentrasjon og med øynene lukket. Hadde han vært katt så hadde han malt. Gjett om han ble sint da vi skulle ta sekken og lempe den i bilen. Rå blanding av laks, kylling, vom og slakteavfall var visst helt himmelsk.

Stakkars lille får klare seg med tørrfor for store juniorer til han er ferdig utvokst - og kanskje en liten smakebit av Zetas mat nå og da.

Jeg tror Sali klarte å sjarmere Arild (som driver bua og er bullmastiffoppdretter) ganske så i senk :)

Det var en trøtt og sliten Sali jeg hadde med meg hjem, så så snart han hadde sovna dro jeg opp i skogen med Zeta, hvor hun fikk en skikkelig god lang og velfortjent tur. Det var ikke en lyd å høre da vi kom hjem igjen etter halvannen time. han tok det imidlertid skikkelig igjen på kvelden. Totalt hyper!

Fredag 15. desember

I dag har vi vært i byen og til og med på kontor. Jeg fikk ta ham med inn på kontoret til forsikringsselskapet, men siden han stadig legger igjen dammer inne så hadde jeg ham på fanget mens vi diskuterte veterinærforsikring på ham. Han satt stille, men hadde tydeligvis sine egne meninger om det aller meste, for han satt og "pludra" i ett. Etterpå gikk vi langs bryggene tilbake til bilen. Enda mer av det der store fasinerende vannet - og så fugler!

Egentlig var det nok inntrykk for denne ganga, men Zeta trengte virkelig en liten skogstur, så vi fikk oss en 20 minutters sluntretur langs ei nedlagt jernbanelinje. Siden det går ei elv langs linja, og Sali er forferdelig opptatt av det meste som flyter, så fikk han seg trening i å gå i bånd. Gjett om han var frustrert over å ikke få bestemme tempoet! Det tok imidlertid ikke så lang tid før han enten satte seg når jeg stoppa, eller tok et skritt eller to tilbake. da fikk han selvfølgelig ros og lov til å gå framover.

Han begynner å bli flink til å holde øyekontakt når vi har vår lille klikker-runde på stuegulvet på kvelden. når vi slutter av etter et par minutter så blir han kjempeleken og temmelig hyper, så jeg tror det er gøy men slitsomt.

Jeg tror det var en dag med mange inntrykk, for etter at jeg satte meg i sofaen med bøker, fjernkontrollen, et glass vin og begge dyra i sekstida, så lå de begge og sov til det var på tide å komme seg til sengs i halv 12-tida.

Torsdag 14. desember

I dag har været vært skikkelig ekkelt, så vi har ikke vært noe særlig ute.

Dagen begynte med at han prøvde å rive ned heile dusjveggen (den er ganske løs) fordi han ikke fikk lov til å dusje :)

Etterpå hadde han uendelig mye moro ut av ei pappkasse frem til han blei trøtt og sovna oppi den.

Og så er han så utrolig skjønn når han er på sitt mest overtrøtte hypre og jeg spør om han skal sove (har brukt ordet *sove* når jeg legger ham i buret, brer teppe over og gir ham tyggekua). De siste gangene har svaret vært et megetsigende grynt, og så har han gått og lagt seg til og sovnet :)

Vi driver med kontakttrening med klikker på stuegolvet, og han begynner sånn smått å skjønne at han bare fikk klikk og lever når han så på meg :) Jeg fikk Zeta til å ligge på andre sida, og hun fikk jo mest, men lot være å prøve å stjele når han fikk, så det er faktisk mulig å trene ham med matvraket i nærheten. Håper jo etter hvert at jeg skal finne en bedre løsning, men så vått og mye regn det er for tida, så får jeg ikke så mye kontakt med ham ute - han vil bare inn igjen.

Zeta er trollets store helt, og jeg så i går at jeg må være nøye på at han får mye aleinetid ute, for han støtter seg masse på Zeta. Zeta blir stadig mer komfortabel med ham, og har begynt å oppdra ham litt. En ting hun ikke aksepterer er snappinga hans etter nesa - så der får jeg hjelp! Hun har også begynt å slå seg til ro med at han også kan være i sofaen - men bare når jeg er der også.

Onsdag 13. desember

Jeg har nå et nybada lite troll (uten tisselukt!) - noe som gikk mye lettere en jeg kunne drømt om:

Jeg gikk i dusjen, og satte døra på gløtt. Først sto han i åpningen og snappa etter dråpene. Da jeg dro igjen døra (med ham utenfor) ble han illsint og ville inn. Så jeg åpnet den igjen, og et halvt minutt etter sto han og småsnappa i leggene mine - inne i dusjen. Siden han allerede var søkkvåt og hadde det gøy, kunne jeg jo likegodt sjamponere, ikke sant? Ikke brydde han seg noe om at jeg tok hånddusjen og spylte ham rein heller, for det var jo så gøy å drikke varmt rennede vann fra gulvet. Så slapp jeg ham ut og han rista seg halvtørr utover ei mindre blid Zeta, som hadde oversett heile seansen fra trygg avstand - trodde hun.

I dag har han også vært på stranda for første gang. Masse rare lukter, tang å smake på og skjell å bære på. Han var så søt da han endelig våga seg heilt ned i strandkanten for å lukte på alt dette vannet, og det kom ei bølge og skylte over tærne hans. Han ble tydelig overraska, men også kjempenysgjerrig.

Sali liker å tenke litt på ting som er nye og fremmede. I stedet for å sprette unna så setter han seg som regel ned og funderer litt før han bestemmer seg om han skal undersøke eller overse det.

Tirsdag 12. desember

Jobbintervju - i Tvedestrand! Skulle være der klokka 10, så klokka halv 9 lempa jeg Sali inn i buret sammen med puta si, pleddet og tyggekua. Venta sånn halvveis samme konserten som sist, men hørte ikke en lyd. Vel framme i Tvedestrand kikket jeg baki bilen og der lå han og kikka. Jeg pakka pleddet godt rundt ham og gikk på intervjuet.
Stor var spenninga da jeg kom tilbake til bilen halvannen time seinere. Fortsatt ikke en lyd. Baki bilen lå han og sov, fortsatt under teppet, og det var et skikkelig søvnig blikk som møtte meg da jeg åpna bilen. Så strakk han godt på seg, og var egentlig ikke så interessert i å ut av bilen. Der var det jo kaldt

Etter litt lirking ble han likevel med en liten tur på museumsområdet, og da vi traff på en mann ville Sali være med ham :) Eneste han nekta plent å forsere var ei smal gangbro over en skikkelig foss, da fant vi på noe morsomt der den starta så han glemte hva som var nifst - og så snudde vi.

Inn i bilen igjen og kjøretur til Stoa industriområde ved Arendal. Jeg innså i går at jeg trenger en halvstrup (= lett å ta på med en hånd) til tisseturene om kvelden. Dyrebutikk var fælt og spennende på en gang!!! Så mange lukter og rare ting!

Så var vi innom dyrlegen en kort stund for å bestille time til vaksinering i romjula. Stor var gleden da han fant en valp der inne - den andre valpen (en schæfervalp som var noe større) syntes imidlertid av Sali var litt nifs og ville ikke leke. Veide ham - 11kg.

Vel hjemme ble jeg møtt av en lykkelig Zeta. Bar inn en del ting jeg hadde handla til RR-boden først, og Zeta insisterte på å sjekke baki bilen. Da jeg åpnet opp strakk hun seg fram, snuste på Sali, for deretter å hoppe inn! Hun er også mye vennligere stilt til ham. I dag morges fant hun en sånn dorull med godbit i som Sali hadde gitt opp. Da var han rett borte før jeg fikk stoppa ham og stjal den fra kjeften hennes, mens hun bare ble liggende og se litt oppgitt ut i sted for å snerre til ham.

Utpå kvelden så lekte de!!!! Yesss!!!

Jeg ble så glad da jeg så det at jeg en stund heilt glemte det kjempeflotte som skjedde like før de satte i gang: Jeg drev og trilla en ball bortover stuegolvet, og Sali kom tilbake og leverte den til meg - om og om igjen. Han liker å bære på ting. Skoa mine er favoritten, men denne ganga bar han ikke bare, han apporterte! Gøy! Jeg brukte en heil sommer for å få Zeta til å gjøre det samme.

Mandag 11. desember

En rolig dag. Jeg sliter litt med å få ham til å gjøre fra seg ute i regnet, og avispapiret, som han var så flink til å gå på i valpekassa gjelder visst ikke her i huset. Zeta er fortsatt ikke så veldig blid på ham. Jeg forteller meg selv stadig at det ikke er noe å stresse med, særlig siden alt var mye bedre da jeg tok dem begge med ut i skogen.

Huset mitt ligger like ved en vei, og på andre sida av gata er det byggeplass. Masse fasinerende og til tider litt smånifse lyder, men for et nysgjerrig lite troll så er dette kjempespennende. Noe av det rareste er mopeder, og så er det jo så gøy å jage lysene som svisjer forbi om kvelden. Tok ham igjen nesten ute på fortauet - ingen tissetur i hagen om kvelden uten bånd heretter!

Søndag 10. desember

Salis første treff! Jeg hadde egentlig tenkt å bære ham i ryggsekk på brystet på treffet, men det var ikke Sali med på. Det endte derfor opp med en liten tur langs veien sammen med Zeta, Ayo, Chira og et kort møte med Kira. Bortsett fra da Ayo løp ham ned så virka det ikke som om han var noe særlig engstelig for de store hundene - heller nysgjerrig. En 9,5 uker gammel kropp er imidlertid altfor liten til et skikkelig treff, så etter 100 meter så sendte vi de andre av gårde, mens vi tusla tilbake til bilen igjen. Neste gang blir det nok litt lenger tur.

Utpå kvelden ble han introdusert for klikkeren for første gang. Har en sånn en med flere lyder sånn at han og Zeta kan trenes uten altfor mye forvirring. Han skjønte ikke stort, men Zeta forsto i hvertfall at "pling" ikke betydde godbit til henne.

Lørdag 9. desember

Tid for hjemtur! Jeg lempa alle tre hundene inn i bilen og kjørte Qi til Terje, Melvin og Shacko, før jeg vendte nesa hjemover. Hjemturen starta lydløst, men da han oppdaga at mamma var vekk ved første tissestopp var det ikke stille lenger. Siste delen av turen tror jeg han må ha slitt seg ut og sovna, for det ble musestille. Jeg turde ikke stoppe bilen for å sjekke en gang i frykt for å sette igang konserten igjen. Det var imidlertid en temmelig opplagt liten tass jeg henta ut av bilen og inn i huset. Huset ble behørlig inspisert, men da han fant Zetas bur oppe på kontoret så krabba han inn, jeg bredde over ham et teppe og han slokna.

Planen var egentlig å ha ham på soverommet, men siden han så ut til å slå seg så godt til ro i buret så lot jeg ham være der om natta. Jeg stengte ikke buret, men satte opp en valpegård av kompostbinger rundt og la avispapir i et hjørne. Med dørene mellom rommene åpne hadde jeg god oversikt. Jeg sover veldig lett, og hørte ikke et kny fra kontoret heile natta! Siden Zeta fortsatt ikke var særlig blid på ham, og jeg ikke turde risikere at han prøvde å krabbe oppi senga hennes i løpet av natta, så var det også den tryggeste løsningen.

Fredag 8. desember

Hilde og Sissel drar til Stora Stockholm, Shacko drar til Sissels mann Terje og Melvin. Siden Hilde tar med seg en sinusvalp til Stockholm blir jeg igjen i huset sammen med bare Qi, Zeta og Sali. Qi merker godt at det bare er en valp igjen og bruker masse tid sammen med ham. Zeta er i slutten av løpetida og sliter en del med at Qi, som er yngre og liksom hennes valp har valper, så Zeta er innpåsliten og skal stadig ri på Qi, noe Qi begynner å bli grundig lei. Jeg tør derfor ikke ta med alle tre i skogen som jeg hadde tenkt. Ikke har jeg hjerte til å la qi bli igjen aleine heilt uten valper heller. Det blir derfor bare tur på Zeta den dagen. Jeg forlot en sliten og lei Qi sovende foran den varme peisen og kom hjem til en glad og uthvilt jente en time seinere. Etter det gikk alt så mye bedre.

Onsdag 7. desember

Mens Hilde tok med Qi til dyrlegen for å ta blodprøver så tok jeg med med Zeta og Sali ut i skogen. Jeg var kjempespent på hvordan det ville gå, og om Zeta ville være annerledes mot ham når Qi ikke var i nærheten. Det var hun heldigvis! nå skal jeg ikke påstå at de oppførte seg som perlevenner, men han fikk da lov til å løpe etter henne og snuse på henne uten å få altfor mye kjeft. Første delen av skogsturen var derfor en suksess, og etter 10 minutter snudde vi og vandra sakte tilbake til bilen. Så mye å snuse på og undersøke!!!

Bilen sto langs kanten av en grusvei. Etter å ha lempa Zeta baki bilen (vel og greit at de kom over ens i skogen, men jeg tror ikke tida akkurat var moden for begge baki sammen) og plassert Sali foran skulle jeg rygge bilen et lite stykke for å få snudd den. Det hadde regna i ett i ukesvis, og en kombinasjon av doggete speil, en liten feilberegning og veldig bløt skulder gjorde at et bakhjul plutselig havner i grøfta. Forsøket mitt på å kjøre fremover endte med at forhjulet gravde bort siste rest av skulder og bilen tippa uti. Heldigvis havna den ikke heilt på sida, men lå og vippa på kanten. Jeg triver Sali og kommer meg ut. Deretter får jeg lirka Zeta også ut av en vippende bil. Med en stressa Zeta i bånd og en kald, litt redd og skjelvende 10 kgs Sali er det bare en ting å gjøre - traske over de gjørmete og glatte jordene til nærmeste gård. Halvveis ut på jordet ser jeg bonden kjøre av gårde. Han må imidlertid ha sett meg i speilet, for innen jeg var kommet meg (uten å falle!!!) opp til tunet, så har han snudd og kommet tilbake.

Han har ikke tid, men er så snill og ringer sin far. Så er det bare å traske over jordet tilbake til bilen, mens traktoren er på vei. Siden bilen holder på å velte så må jeg bruke all min kraft på å holde den på rett kjøl, noe som betyr at stakkars lille Salis første tur med meg ender opp med ham bundet til et tre i skogen i 20 minutter for første gang i sitt liv! Det var en totalt utslitt liten tass jeg hadde med meg tilbake til valpekassa.

Tirsdag 6. desember

Jeg er ikke lite spent når jeg pakker Zeta og meg med tilbehør inn i bilen og kjører østover til Andebu for å hente Asali. Planen er å skulle være der heilt til lørdagen og bruke tida til å bli kjent. Lille knøtt har blitt over dobbelt så stor!!! Zeta synes fortsatt at valper er noe herk, og vil helst at de skal forsvinne.