NRRK's uoffisielle Mentalbeskrivelse 29. - 30. oktober 2005

NRRK arrangerte uoffisiell mentalbeskrivelse helga 29.-30. oktober 2005.  Jeg var med som tilskuer fordi jeg synes at det som foregår inni hodene på hundene våre er utrolig spennende, og ikke minst utrolig viktig å prøve og forstå.  Siden jeg lærte så mye i fjor, fordi Barbro Børjesson skulle beskrive i år også, og sist men absolutt ikke minst fordi "engelen min” (hun er jo ikke min, men jeg kan jo late som) skulle beskrives, så var det ikke snakk om å gå glipp av denne helga!  Jeg ble ikke skuffa!

Selvfølgelig er alt som er skrevet nedenfor mitt personlige inntrykk, og ikke særlig upartisk.  Det er også mulig at det blir lagt til og revidert litt etter hvert.

Takk!!!!

... til Hilde Winter og til Barbro Børjesson + figuranter som gjorde dette til en kjempespennende helg!  Og så må jo også Nuffe-folket, som var figuranter og tilskuere begge dagene, takkes for masse artige kommentarer og tanker rundt det som for dem var en ny rase.  Det er en stund siden jeg har sett RR’en skikkelig utenfra.

Stedet og arrangementet

Mentalbeskrivingen foregikk inne på banen til forsvarets hundeskole på Sessvollmoen.  Banen var permanent og fungerte kjempeflott.  I tillegg var det tilgang på toalett og varmestue like i nærheten.  Eneste problemet med å holde til inne på et militært område var at den ubemannede porten måtte være låst til en hver tid, noe som medførte en del flying og venting.  Han som hadde vakt den helga var veldig hjelpsom, og kom stadig bortom og sjekket at alt fungerte som det skulle.  Han skaffet også kaffetrakter og kokeplater og sørget for oppvarma lunsjrom.  

Mentalbeskrivinga

Rekkefølgen på hundene var organisert slik at hunder som var i nær slekt ble beskrevet etter hverandre.  For meg som tilskuer var det en veldig flott anledning til å se på likheter og forskjeller på linjer og kull, men også ganske artig å se hvor like hunder fra samme kull iblant er på enkelte punkter, mens de er svært forskjellige på andre.  Utrolig lærerikt!

Særlig etter å ha sett på alle de fire søskenparene som ble mentalbeskrevet var det påtakelig hvor forskjellige hundene i parene var, i tillegg til at parene var veldig forskjellige fra hverandre.  Det var også helt klart at en ikke kan få et skikkelig bilde av kullenes egenskaper med mindre flere enn to av dem er testa. Unntakene er kanskje når et søskenpar er like, og skiller seg klart fra alle de andre hundene, på en egenskap.

Jeg vil ikke komme nærmere inn på de enkelte hundene her.  Noen imponerte stort, andre overraska både her og der (og både positivt og negativt), og et par skremte meg litt.  De fleste av hundene gjorde en bra MH, selv om alle har sine svake punkter.  Viktigst er det jo å vite hva svakhetene er, for ikke å doble dem ved avl.  Enkelte svakheter er jo i tillegg mer alvorlige enn andre: hunder som knurrer til figurant under vanlig hilsing, eller som ble enda mer redd da spøkelset viste seg og være et menneske, bør selvsagt ikke engang vurderes i avl (mildt sagt - i hvert fall sånn jeg ser det)

En ting jeg syntes at kom veldig klart fram er at bildet av hunders mentalitet nok kan bli en del forstyrret når hunden blir vist av andre enn eier, selv om den andre er oppdretter og kjenner hunden godt.  Det samme gjelder omplasseringshunder.  Særlig i situasjoner hvor hunden blir skremt virker det på meg som om slike hunder ofte bruker lengre tid på og komme tilbake til det som skremte den, fordi den er ute og leter etter noen og støtte seg til som ikke (lenger) er der.

Jeg mener selvfølgelig ikke at omplasseringshunder ikke skal mentalbeskrives!  Heller det motsatte!!!  Ikke bare er det en flott anledning til å lære å kjenne sin nye, voksne hund, men jeg tror også at enkelte hunder kanskje kan lære mye av at den nye eieren alltid er der og støtter, selv når ting blir veldig skummelt.  Det jeg mener er at både eieren og tilskuerne må være obs på at en slik hund i blant kan mangle en trygghet før den sendes ut i banen, som ikke bare er basert på hundens grunnleggende mentalitet.

Ingen kan påstå at vi var heldige med været - særlig ikke første dagen.  Jeg er imponert over at fotografen i det hele tatt fikk tatt bilder!  Takk til henne!:

Håndtering av fremmed		Kjeledressen
	Lek med fremmed

Foto: Synnøve Haagensrud

Andre inntrykk

Samme helga som det var mentalbeskrivelse var det også dobbeltutstilling i Letohallen, som ligger mindre enn ei mil unna.  Mange av utstillerne kom derfor innom for å kikke på, særlig rundt lunsjtider på søndagen, deriblant svært mange oppdrettere.  Det var jo kjempebra!  Det jeg derfor ikke skjønner, var at såpass mange av dem kanskje så en hund eller to, for så å dra igjen!  Det var så mange av de mest brukte linjene i dagens avl representert på denne mentalbeskrivelsen, at jeg ville vært enda mer ivrig var jeg oppdretter, enn det jeg er som vanlig hundeeier.  Er interessen for det mentale i hundene de bruker så liten?  Jeg for min del syntes jo også at det var litt pussig hvor mange hundeiere som bare har sett sin egen hund og dratt (både i år og i fjor), men det at såpass mange av oppdretterne også var slik var rarere og gjorde meg ikke så rent lite betenkt.

En annen ting:  Jeg syntes det var skikkelig trist og se da Hilde, som omtrent fløy beina av seg heile helga spurte en gjeng tilskuere om noen av dem kunne kjøre Barbro og figurantene bort til lunsjrommet, og alle plutselig ble veldig interessert i noe på bakken for deretter og vandre av gårde (jeg har toseter varebil, og skulle bort og åpne porten - mange av dem hadde godt med tomme seter i bilene sine).  Dette var et frivillig arrangement i regi av en klubb som må støtte seg mye på frivillig vilje til å hjelpe, og da blir det snodig når folk ikke en gang er villige til å fylle opp en bil som likevel skal i samme retning. 

Arrangementet bar preg av en litt uklar (manglende?) oppgavefordeling.  Det og finne bosted til testpersonalet burde blitt gjort av et mer lokalkjent mentalkommite-/styre-/vanlig medlem, som også hadde hatt anledning til å sjekke kvaliteten/om alt var på plass, maten til testpersonalet første dagen – og ryddinga etterpå - burde også ha blitt gjort av en annen enn den som hadde ansvaret for alt som foregikk på banen.  Maten andre dagen ble heldigvis laget av Jannicke (nydelig lapskaus!), ellers tror jeg Hilde hadde klappa heilt sammen.  Neste gang bør vel arbeidsoppgavene defineres klarere og fordeles på flere folk enn i år.

Jeg håper virkelig at det blir foretatt flere MH'er i klubbens regi, og at flere kommer å ser på, for det er en utrolig lærerik opplevelse.