KURS, FOREDRAG og LIGNENDE

Dette er min side, ikke Zetas.  I tillegg er dette mitt inntrykk - misforståelser og alt - fra kursene og fordragene.  Det betyr at jeg ikke på noen måte vil påstå at inntrykkene jeg har hverken er utfyllende eller for den saks skyld hva kurs-/foredragsholderen virkelig mener om saker og ting.  Utgangspunktet er og vil alltid være meg, på godt og vondt :)

Har noen vært på samme kurs/forelesning og ser at jeg har misforstått noe helt fundamentalt , har kommentarer, eller om du lurer på noe, så ta gjerne kontakt. 

Onsdag 12. oktober 2005:  Hundens adferd på godt og vondt - Terje Østli.  Arrangert av Norsk kennelklubb - Agder. 

Siden jeg har hørt om Terje Østli, men ikke helt kunne huske hva utover inntrykket av at han anses som dyktig, så var ganske nysgjerrig på dette foredraget.  Det ble et ganske annerledes foredrag enn det jeg trodde det ville bli. 

Tittelen på foredraget er sikkert dekkende nok, men første delen av det handlet om mentaltester og grunnlaget for dem.  I tillegg gjorde han en begrepsavklaring.  I første delen av foredraget lærte jeg derfor ikke særlig mye nytt, bortsett fra at jeg ble gjort oppmerksom på et par koblinger mellom adferd på testbanen og adferd i virkeligheten som jeg ikke hadde tenkt over.  Særlig et par koblinger mellom lek og læring.  Jeg syntes det var veldig interessant, men det aner meg at en del av dem som ikke har vært på en testbane, som ikke kjenner alle momentene og som ikke kan koble en del av det han presenterte mot en hund de kjenner, falt litt av.  Jeg savnet også en del om hvor mye kunnskap den enkelte kan få ut av å teste hundene sine, ikke bare fordi det det er et viktig avlsredskap (der detter de fleste vanlige hundeeiere av) men fordi det kan gi helt grunnleggende kunnskaper om ens egen hunds reaksjonsmønstre - som igjen kan gi en riktigere innfallsvinkel til hvordan håndtere uønska adferd, og ikke minst oppmuntre ønska adferd. 

I andre delen av foredraget livna folk litt mer til, for da gikk han mer inn på situasjoner som folk kjente til fra før, og han tok imot spørsmål fra salen.  I tillegg har jeg følelsen av at enkelte ble litt provosert av litt sleivspark til "moderne hundeoppdragelse" og dens "forbud" mot å si nei, å ta i hunden, og å utsette den for situasjoner hvor den vil feile.  Selv har jeg ingen problemer med å si nei til Zeta, men jeg synes at det er kjempeviktig at nei'ene er få, brukes konsekvent og bare gjelder situasjoner hvor det er viktig med grenser og at situasjonen løses opp med noe som gir positive tilbakemeldinger.  Når det gjelder å utsette hunden for situasjoner der den vil feile, så er jeg mer usikker, siden det forferdelig lett kan ødelegge tilliten hunden har til føreren.  Vanskelig det der...  Han kom aldri inn på hva han mente med "å ta i", men ut i fra resten av det han sa virker det ikke som om fysisk tvang er noe han går inn for.  Han hadde også en del å si om ros til rett og feil tid, særlig i en del situasjoner hvor han mente rosen bør utsettes i stedet for å være presis, som jeg trenger å tenke litt på.  Jeg vet at jeg er flink til å rose positive handlinger, men har ikke tenkt så mye på at jeg i situasjoner som Zeta opplever som vanskelige også kan ende opp med å rose negative opplevelser (forsterke stress, redsel osv) når jeg egentlig bare mener å støtte og oppmuntre.  Da tenker jeg mest på et par agility-hindre hun ikke liker, og deler av situasjonen etter at noen ringer på døra.  Bortsett fra det tror jeg jeg gjør ting sånn tålig riktig.  Jeg skal likevel prøve å ha det i bakhodet fremover.