Zetas dagbok 2006

• 23.12    Zeta sine sider har blitt litt forsømt i det siste mens jeg har holdt på med Salis sider.  Bortsett fra at hun bare har fått skikkelig tur annen hver dag de siste to ukene så tror jeg ikke at jeg har forsømt henne selv om de har blitt to.  Jeg har vært veldig nøye å at vi to får godt med aleinetid sammen, og at hun har fått beholde de fleste av rutinene sine.  Turgåinga har det imidlertid vært litt vanskelig å få fullt opp av siden Sali ikke kan bli med, og siden det er rett oppunder jul.  Første uka tok RR-boden mye av ekstratida og denne uka har det vært julehandling.  Dette er sånt som kommer til å rette seg opp raskt. 

• I går fikk vi selskap på turen vår.  Da jeg parkerte bilen så sto allerede en jeg har snakket litt med før og venta på en tredje person på parkeringsplassen. Han har ei ung rottweilertispe som Zeta har hilst på og liker.  Siden hun som han venta på ikke hadde kommet så gikk Zeta og meg bare innover.  Der vi går tur kan vi velge mellom en skogsvei og en grusvei.  Vi pleier å ta skogsveien (som er den lengste), men veiene møtes et stykke lenger framme, for så å fortsette videre langs grusveien inn til et museum.  Akkurat der hvor veiene går sammen møttes vi, og det viste seg at hun han ventet på er ei jeg har gått på kurs sammen med.  I det vi skulle til å gå videre kom Kira med eiers mor gående.  Kira og Zeta går en del tur sammen og stortrives i hverandres selskap - selv om Kira synes at Zeta kan være forferdelig treig i blant.  Det som i utgangspunktet så ut til å bli en ensom skogstur for meg og Zeta ble dermed et heilt følge:  Zeta, rottveileren Mira, weimaraneren Santo og schæferblandingen Kira.  Fire store hunder som koste seg sammen.  De tre andre var jevngamle (1,5 år), så de herjet og løp, mens Zeta var med når hun gadd.  Jeg hadde uansett inntrykk av at hun koste seg stort - på sitt stillferdige vis.  Tolkningene av Zetas humør ligger i de ørsmå detaljene :D

• Da vi akkurat kom hjem fikk vi besøk av Tonje, Kristian, Zetu og Ninija.  Det var vel mest Salis besøk, for etter den første hilsinga mista i grunnen Zeta interessen, og det til tross for et par tapre forsøk fra Zetu på å sjarmere.  Hun lot heldigvis også være å blande seg inn i herjinga til Ninija og Sali.  Jeg sier heldigvis fordi jeg synes at det er kjempeviktig at Sali får bruke seg uten å få eller søke støtte hos Zeta heile tida.  Da får han godt med selvtillit og trygghet i seg selv.  Zeta er kjempeflink til å oppdra ham, men hun stresser ikke med det.  Sali har også masse respekt for henne, selv om han i blant tøyer strikken så langt den går - og får høre det fra henne når hun har fått nok.  Som regel blander jeg meg inn og roer det ned før han når så langt, men hverken han eller Zeta har vondt av grensesetting dem imellom uten min innblanding en gang i blant.  Hun er så flink og bruker ikke for mye kraft - bare akkurat nok - men samtidig så synes jeg at hun skal skjermes så hun ikke blir for sliten og lei.  Da kan det plutselig gå for langt, noe jeg ikke vil at noen av dem skal oppleve.

• 14.12    Jeg har sånn smått begynt å lage sider til søte lille Sali-trollet

• 14.12    Nå er det snart 3,5 måneder siden lynet tok PC'en min og av forskjellige grunner har jeg ikke klart å få oppdatert sidene mine.  Jeg har fortsatt litt problemer, men jeg håper at jeg skal få fiksa alt som trenger å fikses i løpet av et par dager :)  Det står bra til her i huset, og i løpet av forrige uker ble vi tre stykker.  Lille Sali-trollet får sine egne sider så fort jeg er skikkelig på nett

• 29.08    Har lagt ut nytt forsidebilde av Zeta, Qi og Shacko, og så har vi vært og trent lydighet

• 28.08    Har oppdatert Gratulerer!

• 27.08    Resultater og kritikker fra helgas utstillinger er lagt ut.   Det ble til sammen hele 28 poeng til gullhundlista (i tillegg til de fem vi hadde fra før), og det er jo morsomt :). 

• 23.08    Vi har vært ute og gått spor.

• 23.08    Den gamle gjesteboka er slettet på grunn av for mye spam, men tidligere meldinger har fått egen side som kan oppdateres om noen ønsker å sende oss meldinger.

• 22.08    Vi har trent lydighet i kveld

• 20.08    I dag hadde hundeklubben familiedag, og Zeta deltok i hundesprinten.  Som vanlig var farta så som så, men hun gjorde en iherdig innsats J

• 19.08    Vi har vært en tur i Vestfold fra torsdag til lørdag, og da ble det tatt litt bilder :)

• 12.08    Heh!  Har snakka med enda en dyrlege J  Utrolig nok har ikke fem forskjellige dyrleger kosta meg mer enn noen få tellerskritt pluss det jeg handla i dag.  For ei gangs skyld!  Fant ut at en av dyrlegene i Grimstad har åpent et par timer på lørdagen, og dro dit for å kjøpe zoolac og fór for dårlige mager.  Hun mente at det hørtes ut som matforgiftning, og at jeg ikke skulle bekymre meg siden hun ikke har kasta opp mer.  Da hadde vi allerede hatt en 20-minutters tur i byen, Zeta hadde snappa opp og spist noe som så ut som en brødskalk hun fant i et hjørne , og selv om hun ble kvalm etterpå, så kom den i hvertfall ikke opp igjen.  Jeg skulle ønske jeg hadde hatt like god nese som henne så jeg kunne finne det først.  For ikke å snakke om at folk kunne slutte å kaste fra seg mat over alt - ikke rart Zeta og jeg stadig ser rotter på våre seine kveldsvandringer!  I ettermiddag har hun fått zoolac, og det er bare litt igjen i boksen med diettfor etter tre små måltider (følger foringsanvisninga til en hund på 5 kilo, om noen synes at det høres mye ut med nesten en hel boks J) som også har blitt i magen, så jeg tror det er over for denne gang.

En annen ting er at jeg tror Zeta fikk sine små innbilte i natt, for hun er i et bedre humør enn hun har vært på lenge, lekte og tulledro i båndet da vi skulle på tur.  Hun vet at eneste måten hun får dra på er om hun tar tak høyt oppe i båndet med tennene og løper.  Siden hun slipper med en gang jeg sier at det er nok, så lar jeg henne få gjøre det.  Senere fikk hun kikk i hagen da jeg kom hjem etter en tur på butikken.  Spurter frem og tilbake mens hun later som hun prøver å løpe meg ned.  Visstnok kjempemorsomt for henne, og jeg er sjarmert.  Det har hun ikke gjort på mange uker :)

• 12.08    Etter ei rolig natts søvn er Zeta tydeligvis både sulten og tørst igjen. Det første kan jeg ikke gjøre så mye med, men biola metter vel litt?  Ikke er hun så sløv heller, så jeg tror ikke hun føler seg dårlig.  Er så letta!  Tatt i betraktning hvor mye rart den jenta klarer å snappe opp og svelge før jeg har en sjanse til å se hva det er, så var jeg redd for en skikkelig forgiftning.  Det er så jeg nesten har lyst til å gå til innkjøp av munnkurv.

• 11.08    Når fire veterinærer sier det, så må jeg vel tro på det...  For å forklare.  Jeg våkna i dag morges klokka 5 av at Zeta lå og smatta.  Da jeg slo på lyset og spurte om hun skulle ut å kaste opp, så reiste hun seg, gikk ned trappene, venta ved døra og så snart hun var kommet ut så spydde hun.  Nå er det i seg selv ingen uvanlig foreteelse, det skjer i bolker på et par sånne spyturer med noen måneders mellomrom, og mandag spydde hun opp masse gress og en stein (!!!).  Vel inne igjen ga jeg henne mat, for det får henne til å sovne igjen.  Nåvel, vi gikk en kjempefint tur, og da vi kom hjem så spydde hun i hagen igjen, samtidig som hun begynte å bli løs i magen.  Et par timer seinere skjedde det samme og jeg ringte vår faste dyrlege (som hadde stengt).  Der fikk jeg råd om å se det an, bare gi henne vann og kanskje litt yoghurt resten av dagen, og holde øye med om hun ble dårligere eller begynte å kaste opp blod.  Så fikk jeg telefonnummer til en annen dyrlege som hadde dyrlegevakta på svareren etter stengetid.  Klokka ti på fire spøy Zeta opp blodig slim.  Da fikk Annette panikk.  Dyrlegekontoret jeg hadde telefonnummeret stengte klokka fire, så jeg fikk en veterinær på telefonen.  Hun sa omtrent det samme som min veterinær, men hadde litt dårlig tid, så jeg fikk telefon nummeret til dyrlegevakta.  Han gjentok det samme, trodde at blodet bare kom fra overbelasta slimhinner, men ville at jeg skulle ringe til et tredje dyrlegekontor som han mente ville ha åpent, og se om jeg kunne få komme innom der og kjøpe sånn pasta med gode bakterier for magen.  Jeg ringer, men de skal akkurat til å stenge.  Veterinæren der mener at det helt sikkert holder å vente med å kjøpe til i morra, og at jeg for sikkerhets skyld også burde ha kulltabletter i hus siden jeg hadde sånn bikkje som åt alt den kom over...og at jeg burde holde godt øye med henne i kveld og i natt.  Så her sitter jeg da...  Zeta synes forferdelig synd på seg selv, men har drukket vann og spist litt yoghurt som ikke har kommet opp igjen etter en time, så jeg tror det verste er over.  Hmmm...lurer på hva det kan ha vært?  De to tynne plaststrimlene hun åt på turen har verken kommet opp eller ut i andre enden, men hun var jo dårlig lenge før det.

• 06.08    I dag har vi gått blodspor på treff og jeg kom hjem med en veldig sulten, sliten og tilfreds Zeta som sov i mange timer etter å ha fått i seg litt mat.  Det er deilig å komme hjem med en god og sliten hund som har fått brukt både kroppen og hodet.  Det er lenge siden hun har fått kost seg skikkelig rundt andre hunder nå, og det har jeg merka på humøret hennes.

• 05.08    Gratulerer til Gunn Tove og Mea!  For øyeblikket skjer det ikke så mye her i gården, så vi nøyer oss med å gratulere dem som er litt mer aktive enn oss.  Bare vent dere!!.  Sommeren er uvanlig varm og hverken Zeta eller jeg trives så veldig godt med det, så aktivitetsnivået er litt labert.  Når Zeta i tillegg er innbilt svanger og litt i ulage på grunn av det, så har vi heller ikke trent så mye. 

• 27.07    Gratulerer med dagen, Zeta!!!

• 15.07    Gratulerer til Gunn Tove og Mea!

• 13.07    Vi er påmeldt

• 01.07    Vi har vært med på lydighetsoppvisning

• 28.06    Vi har trent litt lydighet igjen

• 25.06    I dag har vi gått blodspor på treff

• 20.06    Vi har trent lydighet i kveld

• 18.06    Om alt går somplanlagt blir Zeta adoptivmor til vinteren.  Og så har vi vært ute og gått blodspor i dag.  Og ikke minst: Gratulerer til  Embla, Renate og kennel Amatonga med sju vakre små!!!

• 16.06    Stakkars Zeta fikk bli med på tur - og endte opp i hundegård sammen med Troja og Mea -  mens jeg var mest opptatt av valpene.  Bildene finner dere under "Adoreavalper" i fotoalbum i menyen til venstre.

• 11.06    I dag har vi gått  blodspor på treff

• 10.06    Noen av bildene fra RR-dagen er lagt ut.  Se under fotoalbum i menyen til venstre. 

• 06.06    Jeg har lagt ut Zetas kritikk fra RR-dagen

• 05.06    Oppdatert Gratulerer.  I tillegg er RR-boden på plass i sitt nye hjem:

  

  Resten av bilder og inntrykk fra RR-dagen får vente til jeg har fått et par netters skikkelig søvn til :)

• 31.05  Da burde det meste være klart til avreise.  I morgen drar vi til Vestfold og skal tilbringe kvelden sammen med Hilde, Qi og Shacko.  Fredag setter vi snuten videre nordover mot Viubråten.  Siden det sannsynligvis blir vår eneste ferie i sommer må vi gjøre det meste ut av denne helga.  Vi håper på å treffe mange kjente, og mange vi bare har snakka med på msn og forumet til nå.  Jeg tror det blir kjempebra!  Vi kommer vel hjem søndag eller mandag og har forhåpentligvis masser å fortelle og mengder med bilder :)  ...for ikke å snakke om en hel liten nettbutikk:RR-boden!

• 28.05  I dag var planen å ha et treff med blodsportrening.  Bare tre hadde meldt sin interesse.  En meldte avbud på grunn av et kurs og to på grunn av sykdom, så det ble bare Zeta som gikk blodspor i dag.  Zeta ønsker Embla lykke til på kurs og god bedring til Kimba og Ayo!

• 25.05    Så var det et forsøk på lydighetskonkurranse da...  Etterpå dro vi til Gunn Tove hvor jeg fikk hilst på alle valpene igjen, og en syk Kimba.  Stakkars lille jenta.  Etterpå tok vi med oss Zeta og Mea ut på plenen.  Zeta liker fortsatt ikke Mea, og ingen av sjarmtrollets forsøk ble tatt særlig begeistra imot.  Aner ikke om det bare er det at Mea er liten vill valp eller bare Zetas generelt dårlige humør i dag.

• 23.05    I dag tok lille sirup bronsemerket

• 22.05    Skrevet litt mer om rasen. Vi har også vært ute og trent spor igjen med litt lydighet attåt.

• 20.05    Vi har vært ute og trent spor igjen.

• 19.05    Skrevet litt om rasens opprinnelse og tidligste historie.  I dag har Zeta vært på tur med Mira for første gang på lenge.  Allerede før turen fikk Zeta kjørt seg skikkelig i både huset og hagen til Mira .  Jeg hadde en veldig tilfreds og sliten hund med meg hjem, som det tok litt til å få "tatt ned".

• 18.05    I går var vi ute og trente spor igjen. 

• 16.05    Litt mer om lydighet

• 15.05    Vi har vært ute og trent spor.

• 14.05    I dag har Zeta og jeg vært på kurs i sporlegging hos Aust-Agder Dachshundklubb.  Mer her.

• 11.05    Nytt forsidebilde:  Endelig har jeg fått satt opp skikkelig gjerde mellom sykkelstien bak hekken og hagen.  Gjerdet er behørlig inspisert av Zeta.  Nå slipper hun jage sykler, og jeg slipper å bekymre meg for at hun skal skremme vettet av noen. 

• 10.05    Vi har vært på besøk hos Troja og Kimba.  Gjensynsgleden var stor mellom Troja og Zeta, Kimba syntes først det var litt nifst med Zeta der, men da hun skjønte at Zeta ikke ville ta valpene slappa hun mere av.   Det er lenge siden Zeta har fått så lite kjeft av Kimba!  Zeta, som har vært sur og nedfor siden søndag, friskna tydelig til i humøret. 

Nyeste tilskuddet i Adoreaklanen var 9 uker gamle Mea.  Det var ikke no' særlig, syntes Zeta.  Litt ekkelt i grunnen.  Zeta som er så glad i valper, men jeg tror denne her var litt for liten for henne.  Troja er hjertens enig.  Det skal bli spennende å se neste gang. 

Mea syntes det hele var spennende.  En til hund å få oppmerksomhet fra!  En skikkelig liten tøffing, det er hun.  Jeg tok noen bilder

• 09.05    Litt mer om lydighet

• 07.05      Oppdatert Gratulerer, Venner og lagt ut kritikken

  I dag har vi vært på NKK's utstilling i Kristiansand.  Der ble Qi og Kompis Beste hannhund og beste tispe! 

  Zeta ble 6. beste tispe (av 13 fremmøtte) og fikk CK, noe jeg er strålende fornøyd med.  Hun er to og et halvt år eldre enn den eldste tispa vi konkurrerte mot, og det var mange flotte hunder der!  Hun sto som hun skulle og løp som hun skulle, og jeg er utrolig stolt av jenta mi!

  Zorro ble dessverre sendt ut med blått, men begrunnelsen var så latterlig at jeg tror ikke Tone tok det for tungt:  han manglet kjønnspreg.  Problemet var vel i grunnen at han var alene om å være en relativt liten hannhund i ringen.  De andre, inkludert Kompis, var alle digre.  Tispe?  Det ligner han ikke!!!

  Hilde og Tone kom med Qi, Zorro og Kompis lørdag ettermiddag og overnatta her.  Hundene fikk boltra seg en del i hagen og inne i stua, og om natta var det var bemerkelsesverdig stille i huset sånn fram til rett før 6.  Da ville Zeta opp og ut.  Det passa i grunnen meg greit, siden hun er heilt på slutten av røytetida og så ut som en ulldott.  Vi rakka akkurat å fjerne all den løse pelsen før Qi og Kompis overfalte oss utpå plenen.  Siden oppmøte var klokka 10 og utstillingshallen bare er en 20 minutters kjøretur (inkludert parkering) så hadde vi god tid på morraen, noe som er deilig.  Siden RR'ene var ferdige i ringen i ett-tida, alle var temmelig utkjørte og gruppekåringa ikke kom til å være før tre, så droppa vi den.  Etter en kort rast i sofaen og litt fotografering så kjørte gjestene våre østrover.  Trist at det varer så kort, men om fire uker er det RR-dager!!!!!!!!!!!!!  Gleder meg allerede!!

  Jeg må også takke Hilde og Tone for den lille halvtimen ringtrening vi gjorde kvelden før.  Det er så flott å ha noen som er skikkelig kritiske og konstruktive til å se på hva jeg gjør, hvordan jeg gjør det, og som har gode tips om forbedringer!  Det ga mye mer selvtillit i ringen enne jeg ellers ville hatt, og ryddet opp i ting jeg ikke helt har fått til før.  Takk!!!!  Dere er supre!

  Hundeutstillinger er ikke bare konkurranse, det er også en stor sosial begivenhet! Lørdag formiddag måtte Zeta være hjemme aleine mens jeg var i sørlandshallen og kokte kaffe for hundeklubben første halvdel av dagen, og deretter tilbrakte noen timer med å se på lundehunder.  Det høres sikkert litt kjedelig ut å koke kaffe, men det er faktisk veldig gøy!  Vi var en gjeng som hadde det både trivelig og til tider travelt.  Mesteparten er folk som jeg har møtt på kurs 8 x 2 timer vår og høst, og da er alle så opptatt av hundene og det å lære noe nytt.  Nå fikk vi sjansen til å prate om løst og fast i småpausene og bli bedre kjent med folk.  Veldig hyggelig og veldig sosialt.  Senere på dagen hadde jeg en avtale med ei av dem som skulle stille lundehund.  Jeg har vært nysgjerrig på rasen en stund (ved siden av RR - ikke i stedet for!!!!!), men jeg synes ikke at det holder å lese.  Jeg vil gjerne vite mer.  Mye mer.  Torill, som jeg hadde avtale med, var kjempehyggelig det virka som om stemninga rundt ringen var god.  De andre jeg traff var også trivelige og avslappa.  Ikke mye styr og dill.  Hundene var sååå søte, men jeg tror jeg må treffe dem i andre settinger også, for det var vanskelig å få inntrykk av temperamentet.  Det var litt mange usikre hunder (men ikke på langt nær alle - jeg vet bare ikke hva som er rase, hva som er handler, hva som er hva enda).   Det hjelper ikke hvor søte de enn er om ikke en hel del andre ting er på plass. 

  Jeg har god tid og ingen umiddelbare planer om en rase til, selv om noe mindre og lettere hadde vært en ide i tilfeller flerhunderi (= mer enn to).   Jeg vil helst ikke ha flere hunder enn jeg kan håndtere fysisk på egenhånd.  Zeta og Qi satte meg på skikkelig på prøve lørdag kveld da vi gikk tur i bånd gjennom byen :).  Zeta's erkefiende  er ei boksertispe som har en tendens til å henge over gjerdet og knurre til Zeta.  Denne kvelden hadde jeg både Zeta og Qi, for Hilde hadde mer enn nok med Kompis, og bokseren hang over gjerdet som alltid når hun er løs.  Zeta var forberedt lenge før vi kom til tomta og Qi er ikke treig i oppfattelsen når noe spennende er på ferde.  Vel er jeg stor og tung, men 80 kilo trekkraft på 8 bein er ikke å spøke med!  Jeg hadde ikke hatt en sjanse med 120 kilo og 12 bein.  Hva skjedde?  Jeg holdt igjen så godt jeg kunne, og selv om jeg ikke kan påstå at vi ikke hadde fremdrift, så var den sakte nok til at jeg hadde relativt god kontroll.  Bokseren skjønte derimot at hun hadde møtt sin overmakt med en gang hun hadde begges oppmerksomhet

• 03.05    Litt mer om lydigheda

• 29.04      Oppdatert Gratulerer!   

• 27.04      Oppdatert Gratulerer!   

• 26.04    Nå er vi påmeldt både til offisiell LP i Arendal og RR-DAGEN! 

• 25.04    Litt mer om lydigheda og kritikkskjemaet fra søndagen

• 23.04    Vi har konkurrert i lydighet  under sørlandsapellen i dag.  Vi gikk klasse 1 og fikk 166 poeng!!  Litt mer om hvordan det gikk her

• 20.04    Litt mer om lydigheda

• 17.04    Nytt forsidebilde og et nytt bilde i fotoalbumet

• 14.04    Endra på fotoalbumsidene og lagt ut en del tidligere bilder som jeg liker godt

• 12.04    I dag har vi vært på tur sammen med Tonje, Kristian og Zetu.  Det var gøy å se hvor godt Zeta og Zetu gikk over ens.  Masse leking fra det øyeblikket ble sluppet ut av bilene til det var på tide å dra hjemover.  Til og med da vi var kommet tilbake til bilene og sto å prata i en drøy halvtime så hadde turtelduene flere runder med jaging, dytting, kappløping og rusleturer side om side.  De var så søte!  ...og etter hver sååååå slitne :)   Utrolig nok klarte jeg bare å få tatt ett bilde på turen, og det er ikke en gang bra. 

  Etter et siste energisk forsøk på å overbevise meg om at "Neida!  Jeg er ikke trøtt!  Ikke i det hele tatt!" så krølla Zeta seg sammen i buret sitt, grynta tilfreds og sovna.  Overtrøtt tror jeg helst jeg vil kalle det :)  Få ting gir så god samvittighet som en sliten hund som har fått bruke kroppen og hodet skikkelig på å ha det gøy.

  

• 08.04    Lagt til et par lenker

• 06.04    Vi har allerede vært på lydighetskurs igjen, siden det ikke blir noe i påska

• 04.04    Vi har begynt på lydighetskurs igjen

• 02.04    Jeg vet at jeg sverga at jeg aldri skulle konkurrere lydighet med Zeta noensinne igjen, men uoffisielle konkurranser teller ikke, gjør de vel?  Vi er i hvertfall påmeldt i klasse 1 på sørlandsapellen her i Lillesand den 23. april...  IIIK!!!  (...unnskyld, Zeta!)

• 27.03    Gunn Tove har surfa litt rundt på nettet, og fant bilder av Zetas 11 dager gamle valper!

• 24.03    Jeg tror jeg må ha den mest fantastiske vekkerklokke i verden.  Jeg tror ikke at hunder har noen som helst begreper om hevn og sånt, men noen ganger er det jo lov til å lure.  Nå som Zeta har vært hjemme-alene-hund tre-fire dager i uka i noen uker er det tydeligvis to ting fokuset hennes særlig er retta mot:  Vekkerklokka og turskoene. 

  Det med turskoene er sikkert veldig logisk:  de er tre år gamle, velbrukte i ordets rette forstand (en arkeologs avlagte feltstøvler bør sikkert klassifiseres som dødelige våpen til biologisk krigføring) og de lukter sikkert himmelsk for en hund som lengter etter mamma.  Dessuten er det uproblematisk:  De blir aldri tygd på, og jeg finner dem alltid igjen.  Som oftest finner jeg dem enten bak stuedøra eller oppi et hjørne på sofaen.

   Vekkerklokka derimot...  Jada, selv jeg hører at den tikker.  Tatt i betraktning at det er andre ting med lyder her i huset som får være heilt i fred, så lurer jeg jo litt, da.  Klokka er jo et klart signal om at nå står jeg opp og skal dra av sted.  Siden jeg er og blir et håpløst A-menneske, så har hun aldri hørt den i andre sammenhenger.  Ringinga blir møtt av et høyere stønn fra under teppene i hjørnet, enn dem jeg kommer med, og det blikket jeg har fått når jeg putter vraket - for ingen kan kalle det noe annet enn et vrak - nedi nattbordsskuffen, er svært så talende.  Når jeg har glemt å legge den vekk så finner jeg den og batteriene på hver sin ende av etasjen, det singler inni den når jeg beveger den, og store deler av "glasset" (heldigvis klarplast) mangler.  Undere over alle undere:  Den tikker og går fortsatt, og ringer fortsatt når den skal - med forsterkning av stadig like misfornøyde stønn fra Zetas hjørne.

• 21.03    TO ÅR!!!!!  

  Tenk, i dag er det to år siden jeg kjørte hjem fra Stavanger med Zeta baki bilen.  Det er rart å tenke på.  Hun har blitt en så viktig del av livet mitt at det føles som om hun alltid har vært her.  Heldige meg :)

• 20.03    Nå begynner både Zeta og jeg å bli temmelig lei av dyrleger (og det er ikke deres feil).  I går ble Zeta bitt av en av de andre tispene på treffet så hun fikk en såpass stor flenge i nakken og på øret at hun måtte sys.   Stakkars lille jenta.  Dopa ned og stukket i - igjen. 

• 17.03    Nytt forsidebilde:  endelig varmt nok til å ligge litt på balkongen...

• 12.03    I dag har vi vært på tur med Gunn Tove og Troja

• 07.03    Vi er påmeldt

• 06.03   Så mye mer er det vel ikke å si om vårværet? 

• 03.03    Zetas snøvettregler

• 28.02    I dag har Zeta hatt besøk av Troja og Oskar.

• 17.02      I blant må jeg innrømme at jeg er misunnelig på dem som har hunder som ikke vil spise.  For et par år siden, da jeg begynte å pendle, kjøpte jeg en batteridrevet foringsautomat til akvariet.  Den er sånn at jeg fyller en trommel i den ene enden med fiskemat og så har den en timer og en liten motor som snur trommelen en eller to ganger i døgnet sånn at foret detter ned i akvariet.  Kjempegrei (om enn kanskje litt dyr) forsikring om at fiskene får mat hver dag, selv om jeg er borte heile uka.  I dag, da jeg kom hjem var automaten så godt gjemt bort i buret til Zeta at jeg ikke skjønte noe før hun gikk inn og la seg og jeg hørte en gnissende lyd av plastikk mot plastikk.  Den var fullstendig demontert og så deformert og det faktisk tok litt tid før jeg skjønte hva det en gang hadde vært.  Jeg har enda ikke funnet et eneste flak av fiskeforet, så ingen skal påstå at hun ikke rydder opp etter seg.

• 14.02      Her i gården skjer det ikke så mye spennende for tida (heldigvis bør jeg kanskje si - alt tatt i betraktning).  På grunn av skikkelig forkjølelse, snø/is og anleggsarbeid i skogen har det blitt mye turer i bånd i byen på Zeta.  Siden jeg i tillegg har vært på kurs mesteparten av dagen i flere uker nå, så har hun også fått trening på å være hjemme aleine.  Akkurat det går overraskende bra.  Litt tull skjer det jo enkelte dager (som restene etter en oransje tusj jeg fant bak stuedøra i dag, pluss at hun tydeligvis driver og bærer rundt på skoene mine i blant - vel og merke uten å skade dem).  I mars begynner hundeklubben med lydighetskurs igjen og til våren har vi planer om å prøve oss med litt blodspor.  Jeg håper jo også på at forkjølelsene har gitt seg snart sånn at vi kan komme oss på treff igjen - det er altfor lenge siden.

• 14.02      Lagt inn et par nye linker

• 02.02     Jeg blir snart nervevrak.  Etter å ha tilbrakt ettermiddagen på sofaen og etter hvert blitt temmelig utålmodig, så tenkte jeg at Zeta skulle få et griseøre å kose seg med.  Bare ordet fikk henne til å spurte ut på kjøkkenet og fangsten ble tatt med tilbake til stua med stor iver.  Ett minutt seinere hører jeg at hun snapper etter pusten.  Jeg tror hun har satt øret fast og sjekker munn og hals - ikke noe griseøre.  Hun trekker seg unna, går ut i ganga og begynner å kaste opp skum og et par biter griseøre.  Deretter drikker hun en del mens hun fortsatt står og hiver etter pusten.  Jeg tenker som så at hun like godt kan kaste opp resten ute, men der ute på plenen bare raver hun rundt, spiser snø, hører ikke når jeg snakker til henne og brekker seg.  Det er tydelig at ett eller annet er forferdelig ubehagelig.  Magedreining tenker jeg!  Vel er det mange timer siden forrige måltid, men...  Opp i andre etasje med oss.  Zeta sikler og vandrer rastløst rundt, brekker seg og lager rare hostelyder.  Jeg prøver febrilsk å finne info på nettet og telefonnummeret til en dyrlege på vakt samtidig.  Zeta forsvinner inn på soverommet, og det blir plutselig veeeeldig stille.  Det går kaldt nedover ryggen på meg.  Så hører jeg dét mega-rapet!  Deretter hører jeg "tass-tass-tass" når hun kommer tilbake til kontoret, går inn i buret og legger seg til rette med et fornøyd grynt.  Det er tydeligvis bare meg som er kvalm og har vondt i magen her i huset nå...

Bytur - såå mange nye lukter!

• 21.01      Oppdatert Gratulerer!   

• 21.01      Utstilling i Sandefjord!  Det var i hvert fall planen.  Vi ga opp.  Siden Zeta nekter å gå ut får jeg heller bruke et bilde av naboens hage, som sett fra foran datamaskinen, til å demonstrere hvorfor.  NB det snødekte pjusket i forgrunnen var like høyt og stort som den gebrekkelige busken som fortsatt prøver å stå:

• 04.01     Jula vår var stille og rolig, men Zeta fikk øvd seg masse på å omgås unger, noe hun ikke er vant til.  Julegaver er stas for både to- og firbeinte.